Agility i fotball – mer enn bare retningsforandringer

Hurtighet og rask kraftutvikling er fysiske ferdigheter som er svært viktig på elitenivå i fotball. Studier fra Premier League har vist at kraftfulle og hurtige aksjoner har hatt en markant økning de siste årene, der blant annet maksimal hastighet og antall spurter har steget kraftig. Disse aksjonene skjer både lineært og med retningsforandringer, og evnen til å løpe hurtig og akselerere både rett fram og i ulike retninger er viktige fysiske egenskaper for suksess på fotballbanen.

Et sentralt spørsmål er hvordan vi kan trene disse ulike fysiske komponentene? Det har i tidligere innlegg blitt diskutert hvordan styrketrening kan bidra til å øke hurtighet, og da i hovedsak lineær spurt over kortere distanser.

Derimot har færre studier undersøkt trening for forbedret hurtighet med retningsforandringer, som er viktig i fotball. Det er nærliggende å tro at en forbedret styrke og kraftutvikling vil forbedre hvor hurtig en spiller kan bevege seg i ulike retninger, og selv om få studier har undersøkt effekten av eksempelvis styrketrening på forbedret hurtighet gjennom retningsforandringer, kan det se ut til at en forbedret maksimal styrke leder til bedre tider på tester som måler retningsforandringer (1).

Men, slik trening med påfølgende tester baserer seg ofte på en fastsatt løype, der spillere beveger seg mellom kjegler. En stor svakhet med slik trening og tester er at det er lite kampspesifikt, ved at man mangler ulike komponenter fra kamp. Alle retningsforandringer i kamp vil komme som følge av bevegelse til med- og motspiller, eller bevegelsen til ballen. Derfor vil man gjennom slike fastsatte løyper ikke ta hensyn til den kognitive komponenten, hvor spillere må ta hensyn til andre bevegelser for å kunne initiere sin egen bevegelse. Slik hurtighet med retningsforandring i fotball kalles for ”agility”.

Denne artikkelen vil diskutere hva agility er, hva forskning sier om agility og hvordan vi kan trene agility.

Hva er agility?

”Agility” i fotball og andre lagidretter er en hurtig aksjon, med endring av hastighet eller retning i respons til et stimuli (2). Som nevnt kan et slikt stimuli eksempelvis være andre spillere eller ballen. Handlingen til en spiller kommer som en reaksjon på noe annet som skjer, og handlingen er derfor avhengig av en spillers evne til å ta en beslutning på hvor han eller hun skal bevege seg, samtidig med evne til å skape kraft hurtig for å få til en hurtig bevegelse.

Ferdigheter rundt agility skjer derfor på bakgrunn av uforutsette hendelser, som endres konstant, og er avhengig av at spilleren hele tiden klarer å tilpasse seg spillet og bevegelser rundt.

Nedenfor vises en teoretisk modell på viktige komponenter i ”agility” .

Modell hentet fra (5)

Modell hentet fra (5)

Som vi ser av modellen er det to sider av agility, både fysisk med hastighet og retningsforandringer, og kognitivt med persepsjon og avgjørelser. Svært ofte i fotball fokuserer øvelser for retningsforandringer kun på de fysiske delene av agility, gjennom fastsatte løyper der spillerne på forhånd vet hvilke bevegelser som skal utføres. Ved slike øvelser utfordrer man derfor i svært liten grad spillernes persepsjon – hvordan de tolker stimuli, og hvilke handlinger som bør initieres deretter.

Hva viser studier på trening av agility?

Et spørsmål er derfor om isolert trening av retningsforandringer kan bidra til å forbedre agility, når egenskaper knyttet til persepsjon og avgjørelser er viktige komponenter i agility-ferdighet?

En australsk studie (2) har undersøkt effekten av to ulike treningsprogram på to ulike tester; en test i fastsatt løype, og en test hvor spillerne skulle reagere på et stimuli fra en skjerm, og deretter gå i den retningen stimuli viste (se figur 1). Skjermen viste en spiller som initierte en bevegelse i en av to retninger, som skulle simulere en angrepsspiller sine bevegelser, for å få testen til å være mest mulig kampspesifikk.

Studien inkluderte 25 juniorspillere fra australsk fotball (Australian Rules Football), som ble fordelt i to ulike treningsgrupper:

  • En gruppe trente retningsforandringer i en fastsatt løype, med vendinger, og forandring av retning og hastighet.
  • En gruppe trente smålagsspill i 4×4 eller 2×2 med varighet på 30-45s med like lang pausetid

Treningsperioden varte i 7 uker, med to 15 minutters økter hver uke.

Hentet fra (4)

Figur 1. Agility-test med reaksjon. Hentet fra (4)

Resultatene viste (tabell 1) at spillerne fra smålagsspill-gruppen forbedret tiden i reaksjonstesten for agility med 3,8%, og at det kun kom som et resultat av en hurtigere evne til å oppfatte og reagere på stimuli, der reaksjonstiden til å reagere på stimuli gikk ned med 31,4%. Gruppen som trente retningsforandringer i fastsatt løype hadde ingen endring på total tid, og en svak ikke-signifikant endring på reaksjonstid med 3,6%. Ingen av gruppene viste en forbedring i testen for retningsforandringer i en fastsatt løype.

Tabell 1. Endring i reaksjons agility-test etter endt treningsintervensjon, for gruppe med fastsatt løype og gruppe med smålagsspill

Total tid på test Reaksjonstid
Gruppe fastsatt løype 0% -3,6%
Gruppe smålagsspill -3,8% -31,4%

Oppsummert viste studien altså at spillerne som hadde trent smålagsspill, hadde markant bedre evne til å oppfatte stimuli, og reagere på stimuli, enn spillerne som kun hadde trent i en fastsatt løype.

En annen studie fra guttefotball på tunisisk elitenivå (3) har vist lignende resultat som studien fra Australia. Spillerne ble etter endt treningsperiode testet i flere tester, bl.a. i en fastsatt løype med retningsforandringer, og en reaksjonstest i agility. Spillerne ble delt i to treningsgrupper:

  • Retningsforandringer i en fastsatt løype
  • Smålagsspill i 1×1, 2×2 eller 3×3

Treningsperioden varte i 6 uker, der øvelsene var en del av treningsøkten 3 ganger per uke, og varte ca 15 minutter.

Resultatene viste at begge gruppene forbedret tiden i en reaksjons agility-test, men at spillerne som hadde spilt smålagsfotball forbedret seg markant bedre enn gruppen som trente i en fastsatt løype.

I tillegg til disse to studiene, har en annen studie (4) fra australsk fotball (Australian Rules Football) undersøkt forskjeller i agility mellom juniorspillere på ulike nivå. Spillerne utførte samme reaksjons agility-test som i figur 1.

Studien fant at elite juniorspillere var markant bedre enn subelite juniorspillere til å oppfatte angrepsspillerens bevegelse på skjermen og respondere på det i agility-testen, og at dette skyldtes elitespillernes overlegne evne til å oppfatte og respondere til stimuli som ble vist på skjermen. Det ble også utført test i en fastsatt løype med retningsforandringer, men i denne testen ble det ikke funnet noen forskjell mellom elite- og subelitespillerne.

Disse resultatene tyder på at prestasjon i agility er avhengig av en spillers evne til å oppfatte bevegelser og respondere på kortest mulig tid. Dette indikerer at bedre spillere, og spillere som trener mer i spillsituasjoner med ball, utvikler bedre egenskaper knyttet til agility. Dette viser at agility, og vanlige retningsforandringer utført under kontrollere forhold, er to separate ferdigheter.

Kognitive egenskaper knyttet til spillsituasjon

Studier viser altså at fysiske ferdigheter og kognitve ferdigheter er viktige for agility. Hvis vi ser tilbake på modellen for viktige kognitive komponenter i agility, ser vi at viktige stikkord er visuelt overblikk, kjennskap til situasjoner, kjennskap til spillmønster og hvordan vi klarer å forutse situasjoner.

Dette er kognitive egenskaper som tyder på å være sentrale for gode agility-ferdigheter. Ønsker vi å trene på disse komponentene virker det klart at vi gjennom treningsøvelser i størst mulig grad må gjenspeile spillsituasjoner fra kamp. Enkelt sagt er det viktig at vi trener hodet samtidig som vi trener det fysiske.

Et eksempel på hvordan svært gode kognitive egenskaper i fotball kan knyttes til prestasjon, vises gjennom et TV-program som gjorde flere ulike tester på Cristiano Ronaldo. I den ene øvelsen skulle Ronaldo score mål på innlegg, hvor lyset ble slått av før han skulle avslutte ved ulike anledninger (se video fra 5.00 minutt)

 

Selv om TV-programmet selvfølgelig er laget for underholdning, gir det en god framstilling på hvordan kognitive egenskaper som kjennskap til situasjoner og evne til å forutse situasjoner kan være viktig for suksess. Ronaldo klarer å score mål på alle forsøk fordi han kjenner igjen innlegg-situasjonen, klarer å forutse ballbanen og memorere den til lyset slukkes.

På samme måte er det mulig å tenke om agility. Ved og kontinuerlig utfordres på å respondere til motspillers bevegelse, vil spillere lære å oppfatte situasjoner hurtigere og reagere på situasjoner hurtigere. Et resultat av dette vil være at spillere blir raskere på bakgrunn av utvikling av kognitive egenskaper, og ikke kun på grunn av fysiske egenskaper.

Hvordan forbedre agility?

Agility i fotball er en ferdighet knyttet til både kognitive og fysiske egenskaper. Et spørsmål er derfor hvilke øvelser som er gunstig å bruke i treningsarbeidet for å forbedre agility?

Skal vi kunne gjenspeile det som skjer i kamp, er smålagsspill eller spill på større baner svært gode øvelser for kampspesifikk trening. Det har i tidligere innlegg blitt vist hvordan ulike faktorer kan påvirke intensitet i smålagsspill, som eksempelvis banestørrelse, antall spillere og trenerengasjement . Mindre baner med færre spillere har vist seg å gi flere retningsforandringer, hastighetsendringer og høy intensitet, og er derfor ideelt med tanke på utvikling av agility og fotballspesifikk kondisjon.

Slike treningsøvelser utfordrer spillere til å tenke, forutse spillet og gjøre hurtige valg i spillsituasjon, som er viktige komponenter i agility.

Spill med mindre baner, færre spillere og med kort aktivitetstid virker å være mest gunstig med tanke på å utvikle agility. Dette er fordi intensiteten og kvaliteten skal være høy, uten at spillerne bygger opp for mye melkesyre i musklene som vil påvirke kvaliteten i spillsituasjon. Noen eksempler:

  • Naturlig progresjon i repetisjoner. Eksempelvis begynne på 4 repetisjoner, og over noen uker jobbe seg opp mot 8 repetisjoner
  • Høy intensitet, og legge til rette for mange retningsforandringer og hastighetsendringer
    • 1 mot 1, 30 sekunder arbeidstid, 1 minutt pause
    • 2 mot 2, 45 sekunder arbeidstid, 45 sekunder pause
    • 3 mot 3, 1 minutt arbeidstid, 30 sekunder pause

Samtidig kan det også være en fordel å implementere andre typer trening, og da spesielt trening for å utvikle maksimal styrke og eksplosivitet. Ved å forbedre ferdigheter knyttet til å utvikle kraft, vil man utvikle fysiske egenskaper som kan bidra til å forbedre agility. Effekten av maksimal styrketrening på hurtighet og hopp-prestasjon har vist seg å være svært god når denne implementeres med spesifikk hurtighetstrening, plyometrisk trening eller hopptrening. 

Oppsummering

Agility er en kompleks ferdighet, og en ferdighet som er viktig for å lykkes i fotball. På bakgrunn av studier er agility en egenskap som både må utvikles fysisk og kognitivt. Mye spilltrening virker derfor å være sentralt for å utvikle agility i fotball, fordi å oppfatte situasjoner og deretter handle hurtig er en treningssak.

Smarte fotballspillere som har oversikt, kan forutse og lese spillet, og beveger seg riktig i spillsituasjoner vil ha en fordel sammenlignet med andre spillere. Det er også naturlig å tro at god persepsjon av spillet, posisjonering og hurtig forflytningsevne er viktig for god arbeidsøkonomi, som gjør at en spiller kan spare energi og krefter utover i kampen.

Smålagsspill gir mange uforutsette hendelser, og kan varieres på veldig mange måter. Både mindre og større baner med ulikt antall spillere vil kunne gjenspeile spillsituasjoner, og bidra til å utvikle både fotballutholdenhet og agility. Fordelen med småbanespill framfor spesifikke øvelser i fastsatte løyper er at spillere blant annet må tilpasse seg uforutsette hendelser og lese spillet.

Det må også legges til at andre typer hurtighet, som repetert sprint eller lineær spurt, kan være gunstig å utvikle i isolerte øvelser, fordi man her enklere kan kontrollere intensitet og pausetid. Det er ikke alltid like lett å få fram mange maksimale spurter under smålagsspill eller spill på større baner, og det er derfor kvaliteter som bør utvikles i isolerte øvelser.

Spesielt ved trening av maksimal hurtighet, der man skal ha svært kort arbeidstid og lang pausetid, er det lettere å kontrollere under isolerte øvelser.

Konklusjon

Kravene til dagens fotball er store, og krever hurtig forflytningsevne og god evne til å skape stor kraft i aksjoner. Samtidig viser denne gjennomgangen at hurtig reaksjonstid og evne til å ta kjappe avgjørelser også er viktig for å kunne reagere kjapt, og kunne akselerere forbi en motspiller. Agility er en egenskap som i hovedsak bør utvikles under spilltrening med ball, som samtidig kan bidra til å utvikle andre kvaliteter som er viktig i fotball.

Kontakt Halvard Grendstad

Referanser
  1. Silva J, Nassis G, Rebelo A. Strength training in soccer with a specific focus on highly trained players. Sports Med – Open. 2015;1(1):1-27.
  2. Young W, Rogers N. Effects of small-sided game and change-of-direction training on reactive agility and change-of-direction speed. Journal of sports sciences. 2014;32(4):307-14.
  3. Chaouachi A, Chtara M, Hammami R, Chtara H, Turki O, Castagna C. Multidirectional sprints and small-sided games training effect on agility and change of direction abilities in youth soccer. Journal of strength and conditioning research / National Strength & Conditioning Association. 2014;28(11):3121-7.
  4. Young W, Farrow D, Pyne D, McGregor W, Handke T. Validity and reliability of agility tests in junior Australian football players. Journal of strength and conditioning research / National Strength & Conditioning Association. 2011;25(12):3399-403.
  5. Serpell BG, Young WB, Ford M. Are the perceptual and decision-making components of agility trainable? A preliminary investigation. Journal of strength and conditioning research / National Strength & Conditioning Association. 2011;25(5):1240-8.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *