“Tapering” inn mot kamp kan gi forbedret fysisk prestasjon

Fotballtrening for å utvikle fysisk og tekniske ferdigheter legges opp ulikt gjennom en sesong avhengig av kampprogram og tid på året. Gjennom å periodisere treningen, eksempelvis i pre-season, utvikler man ferdigheter i denne perioden som er viktig for å kunne prestere i sesong. Periodisering, som skjer gjennom å manipulere treningsmengde- og intensitet, er viktig for å kunne maksimere prestasjon.

For å kunne utvikle fysiske ferdigheter, må hver treningsdag, uke, måned og år planlegges slik at man er forberedt til å prestere i kamp. I sesong er styring av treningsbelastning essensielt for å optimalisere prestasjon og senke tretthet inn mot kamp. God kontroll på treningsbelastning gjør at vi kan optimalisere at hver spiller er klar og ”fresh” inn mot hver kamp. Dette kaller vi for ”tapering”, når vi manipulerer mengde og intensitet for å optimalisere prestasjon (en gjennomgang på optimalisering av treningsbelastning og tapering finnes i denne tidligere artikkelen).

Et spørsmål som er interessant er i hvor stor grad ”tapering” kan forbedre fysisk prestasjon i kamp. Vi vet at optimal kontroll av hvile og belastning i treningsuken før kamp gjør at spillere vil føle seg bedre, og således også sannsynligvis vil prestere bedre. Men hvordan kan dette slå ut på fysiske parametre i kamp som er viktig for prestasjon?

Metode

En ny studie (1) utført i et lag fra øverste divisjonen i Qatar (Stars League) over 26 uker har undersøkt effekten av ”tapering” på fysisk prestasjon i kamp. Forskerne sammenlignet fysisk prestasjon i kamp etter treningsuker med ”tapering” mot treningsuker uten ”tapering”. Treningsukene ble kvantifisert etter mengde og intensitet:

  • Standard uke inneholdt 6-7 økter over 6 dager.
  • ”Taper” uke inneholdt 5 økter over 6 dager, der treningsmengde for hver trening var lavere ved å redusere lengde av treningsøkten.

Treningsbelastning ble målt ved hjelp av RPE* etter hver trening. I både standard- og “taper” uker hadde spillerne aktiv restitusjon dagen etter kamp, og fri to dager etter kamp.

Resultat

Studien viste at i ukene med ”tapering”, så var lengden på treningsøktene i gjennomsnitt redusert med 22%. Derimot var det ingen forskjell i intensitet mellom treningsøktene i standard uke og ”taper” uke. Treningsbelastningen i ”taper” uke var redusert med 26% sammenlignet med standard uke.

Med tanke på fysisk prestasjon, ble det funnet en økning i total løpsmengde på 10% mellom ”taper” uke og standard uke (9612m vs. 8643m). For aktiviteter som skjedde på høyere intensiteter, viste resultatene en økning på 16% for høy-intenistets løp mellom taper uke og standard uke (939m vs. 792m) og en økning på 16% i antall høy-intensitets aksjoner mellom taper uke og standard uke (180 vs 151) (figur 1.)

Figur 1. Forskjell i total distanse med høy-intensitets løp (> 19.8km×h-1) og antall høy-intensitets aksjoner (>19.8km×h-1) mellom ”taper” uke og standard uke.

Graf tapering kamp

 

Oppsummert

Oppsummert viser studien at etter en uke med ”taper”, så var treningsbelastning redusert og fysisk prestasjon i påfølgende kamp økt. Dette tyder på at reduksjon av treningsbelastning med tanke på mengde og tid, men vedlikehold av intensitet, bidrar til å forbedre fysisk prestasjon i neste kamp.

Derimot er ikke nødvendigvis dette forholdet kausalt (dvs. at forbedret prestasjon på løp og intensive aktiviteter er en årsak av tapering). Flere andre faktorer kan påvirke fysisk prestasjon i kamp, eksempelvis taktikk, posisjon, hjemmebane/bortebane, resultat og ligaposisjon. I studien over var ikke dette kontrollert for, og det man bør derfor være forsiktig med å si at forbedret fysisk prestasjon alene var forårsaket av ”tapering” perioden.

Uansett er det naturlig å tro at en suksessfull ”tapering” vil kunne redusere spillernes tretthet og risiko for skader, og således kunne gi forbedret fysisk prestasjon i neste kamp eller over lenger tid gjennom sesongen.

 

*RPE er en variabel som baserer seg på subjektiv tilbakemelding fra spillere. I denne studien ble RPE samlet inn 30min etter hver trening, der spillerne skulle svare på en skala fra 1 – 10 på hvor slitsom de følte treningen var. Deretter ble svaret multiplisert med lengden på treningen i minutter, som blir treningsøktens belastning for hver spiller (eks. en RPE på 7, og lengde på 100min, blir en belastning på 700AU [AU= arbitrary unit]). Dette er en svært enkel og veldig god metode å kvantifisere treningsbelastning.

Referanse
  1. Fessi MS, Zarrouk N, Di Salvo V, Filetti C, Barker AR, Moalla W. Effects of tapering on physical match activities in professional soccer players. Journal of sports sciences. 2016:1-6.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *