Taktikk og formasjonsendring kan gi ulike fysiske krav til spillere i kamp

Den fysiske aktiviteten i kamp er viktig å ha kunnskap om og forstå med tanke på å planlegge trening for fotballspillere. Variasjon i løpsmengder, akselerasjon, retardasjon og sprint har betydning for hvordan trening bør legges opp, hvordan man bør restituere og hvor lang tid det tar før spillere er restituert.

Flere studier har undersøkt løpsmengder og andre variabler i kamp, både for lag på ulike nivåer og i individuelle spillerposisjoner. Disse studiene har vist at fysisk aktivitet i kamp varierer både ut ifra nivå og spillerposisjon. Derimot mangler det fortsatt mye informasjon på hvordan andre faktorer (som eks. formasjon, spillerroller, taktikk) kan påvirke hvordan spillere beveger seg i kamp.

En ny studie fra England (1), utført over en hel sesong på elite U21-spillere (gjennomsnittsalder 20år), har undersøkt hvordan ulike formasjoner påvirker fysisk aktivitet i kamp for laget som helhet, og for de ulike posisjonene knyttet til de ulike formasjonene. Formasjonene som ble brukt i kamp og undersøkt var 4-4-2 (9), 4-3-3 (7), 3-5-2 (10), 3-4-3 (6) og 4-2-3-1 (11) (antall kamper i hver formasjon i parentes). Variablene som ble undersøkt var:

  • Antall meter total distanse (TD) i løpet av kampen
  • Antall meter høy-hastighetsløp (HHL) i løpet av kampen (> 19.8km/h)
  • Antall akselerasjoner (AKS) og retardasjoner (RET)
  • Antall meter høy-hastighetsløp, akselerasjon og retardasjon i løpet av kampen slått sammen til en variabel (i denne studien kalt høy-metabolsk belastning, fordi høy-hastighetsløp, akselerasjoner og retardasjoner er bevegelser som krever høy energifrigjøring, og vil være tyngre å utføre og fortere kan lede til tretthet gjennom en fotballkamp)
Resultat

Studien viste at fysisk aktivitet varierte ut ifra formasjon og spillerposisjoner. Med tanke på fysisk prestasjon for laget som helhet, var 3-5-2 den formasjon som ga høyest antall meter i de ulike variablene undersøkt, mens 4-4-2 ga lavest antall meter på de ulike variablene (figur 1).

Figur 1. Antall meter total distanse (TD), antall meter høy-hastighetsløp (HHL) og antall meter høy-metabolsk belastning (HMB) i gjennomsnitt for laget som helhet i de ulike formasjonene.

TD, HHL, HMB

 

Med tanke på antall akselerasjon og retardasjoner, var resultatene lignende, men med flere akselerasjoner og retardasjoner i 4-2-3-1 (figur 2).

Figur 2. Antall akselerasjoner (AKS) og retardasjoner (RET) i gjennomsnitt for laget som helhet i de ulike formasjonene.

AKSRET

 

Studien så i tillegg på forskjellen i fysisk prestasjon mellom de ulike spillerposisjonene i de ulike formasjonene. Resultatene viste at 3-5-2 var den mest fysisk krevende formasjonen, uavhengig av spillerposisjon, men at det allikevel var store forskjeller for de ulike posisjonsrollene avhengig av formasjon. I figur 3 blir høy-metabolsk belastning for de ulike posisjonene i de ulike formasjonene presentert. Grunnet mye tall å forholde seg til, blir denne valgt fordi den oppsummerer noen av de mest krevende fysiske aktivitetene til spillerne i kamp, og derfor gir et godt bilde på hvilke formasjoner og spillerposisjoner som har den høyeste belastningen.

Figur 3. Antall meter i høy-metabolsk belastning (antall meter i høy-hastighetsløp, akselerasjoner og retardasjoner) i gjennomsnitt for hver spillerposisjon i de ulike formasjonene.

Posisjon formasjon

 

Resultatene fra denne studien viser hvordan ulike formasjoner og spillerposisjoner kan påvirke fysisk prestasjon i kamp. Det er en tendens at alle posisjoner har forskjellig fysisk aktivitet som følge av formasjonsendring, der noen posisjoner har større endringer enn andre fra en formasjon til en annen. For eksempel løper spisser i denne studien 25% flere meter over høy hastighet, og 16% flere meter i høy-metabolsk aktivitet (antall meter i høy-hastighet, akselerasjon og retardasjon), i 3-5-2 sammenlignet med 4-2-3-1.

Praktisk betydning

Studien viser at det kan være en stor fordel å kjenne til spillernes bevegelsesmønster i kamp, og spesielt hvordan det eventuelt kan endre seg på bakgrunn av hvilken formasjon laget spiller. Dette gir implikasjoner for hvordan man bør legge til rette trening, forberedelser og restitusjon, både før kamp og gjennom sesongen. Noen eksempler på hvordan man bør tenke rundt slik informasjon om bevegelsesmønster:

  • Spillere bør trenes for de kravene som stilles i kamp. Hvis ulike formasjoner gir ulike krav til fysisk aktivitet, vil trening mot en formasjon og spillemønster ikke nødvendigvis møte kravet til fysisk prestasjon i andre formasjoner.
  • Spillere kan underprestere fordi de ikke er trent for å møte kravet til formasjonen og taktikken som benyttes, og oppleve økt tretthet i kamp, som kan øke skaderisiko.
  • Restitusjonstiden etter kamp vil bli påvirket i mer intense kamper, der spillere i noen tilfeller kan kreve forlenget tid til restitusjon for å hente seg inn. Forlenget tretthet over tid som følge av dårlig restitusjon kan øke risiko for overtrening og skader.
  • Spillere bør trenes etter hvilke spillerposisjoner og spillerroller de har på laget.

Det kan være en stor fordel å kjenne til hvordan spillere beveger seg under kamp, så lenge informasjon blir bearbeidet, brukt og tolket riktig. Denne studien gir et eksempel på hvordan ulike formasjoner og spillerposisjoner kan ha innvirkning på hvordan man som trener bør planlegge og legge opp den fysiske treningen rundt fotballspillere.

Det er ikke mulig å generalisere en slik enkeltstudie til alle lag, fordi flere ulike faktorer som nivå, taktikk, spillerroller, spillertyper, resultat og bane kan spille inn på den fysiske aktiviteten under kamp. Det kan allikevel være at trenden med endringer i fysisk aktivitet som følge av formasjonsendringer vist i overnevnte studie til en viss grad er overførbart til lag som benytter seg av samme formasjoner.

Tolking av fysisk prestasjon i kamp kan være vanskelig fordi spillernes bevegelser kan variere mye fra kamp til kamp, og spesielt gjelder det høy-hastighets aksjoner og små intensive aksjoner som akselerasjon og retardasjon. Disse bevegelsene kan avhenge av hvilke krav kampen stiller. Tallene i figurene ovenfor er gjennomsnitt av alle kampene, og gir et bilde på hvordan bevegelsesmønster kan variere ut ifra formasjon, men variasjon i spillernes fysiske aktivitet i kamp kan selvfølgelig bety at noen kamper i en formasjon gir ulik aktivitet sammenlignet med en annen kamp i samme formasjon.

I tillegg, trackingsystemene i dag er blitt svært nøyaktig i hvor godt de måler spillernes bevegelsesmønster, men det er fortsatt spørsmål knyttet til hvor nøyaktig man kan måle små, intensive aksjoner som akselerasjoner, retardasjoner og retningsforandringer, og om grensene som er satt for hva en akselerasjon og retardasjon er, klarer å fange opp det man faktisk ønsker å måle. Det er derfor ikke sikkert at antall akselerasjoner og retardasjoner, og hvor mange meter som er akselerert og retardert i denne studien, nødvendigvis gir et fullstendig bilde av belastningen antallet akselerasjoner og retardasjoner gir i kamp.

Konklusjon

Studien viser hvordan fysisk aktivitet i kamp kan variere ut ifra ulike formasjoner og spillerposisjoner. Dette kan gjøre trenere på alle nivåer oppmerksom på at ulike formasjoner og spillerposisjoner kan påvirke de fysiske kravene i kamp. Bedre forståelse for spillernes ulike bevegelsesmønster i kamp, enten man har data gjennom målesystemer eller det man ser med et vanlig blikk, kan gi bedre kunnskap om hvordan man skal periodisere treningsarbeidet i samsvar med hver spillers behov, slik at de kan prestere optimalt gjennom en hel sesong.

 

 

Referanse
  1. Tierney PJ, Young A, Clarke ND, Duncan MJ. Match play demands of 11 versus 11 professional football using Global Positioning System tracking: Variations across common playing formations. Human movement science. 2016;49:1-8.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *