Gir trening og kamp på kunstgress økt skaderisiko?

Kunstgress som underlag i fotball er svært ofte gjenstand til diskusjon, da ofte gjennom folks formening om at fotball er en tradisjonell idrett som skal spilles på naturgress, og med tanke på at kunstgress lenge har vært beryktet for å øke risikoen for skader. I Skandinavia gjør klimaet at kunstgress sammenlignet med gress i mange områder er svært lønnsomt å skifte til, både økonomisk og at det tåler høyere bruksbelastning. Derfor øker andelen kunstgressbaner, både i Tippeligaen og nedover i divisjonene. Et viktig spørsmål er derfor hvordan økt bruk av slike baner kan føre til skader, og hvordan skifte mellom spill på kunstgress og gress kan påvirke skaderisiko.

Type kunstgress

De første kunstgressbanene som ble introdusert fra 1970-tallet og utover viste økt skaderisiko sammenlignet med naturgress (8). De senere årene har nye kunstgressunderlag, kalt tredje-generasjons kunstgress, blitt utviklet til å bedre etterligne et vanlig naturgressunderlag. Disse har lenger gressfibre med gummigranulat, og med et tynt lag sand under. Ofte er det også lagt et lag med gummi under kunstgressdekket for bedre støtdemping og mykhet over tid (9). Disse har blitt lagt på de fleste nye kunstgressbaner i Norge siden 2000.

Akutte skader

Flere studier har undersøkt i hvor stor grad nyere kunstgressbaner fører til flere akutte skader. En norsk studie utført i perioden 2004 til 2007 samlet inn data fra spillere i Tippeligaen, og fant ingen forskjell i risiko for skadetype, skadelokalisasjon eller alvorlighetsgrad mellom naturgress og kunstgress (1). Dette er i samsvar med en norsk studie som inkluderte jenter i alderen 14-16 år, hvor ingen forskjell i skadeforekomst mellom naturgress og kunstgress ble funnet (2). I en internasjonal studie gjort blant eliteklubber i Europa fra 2003 til 2005 tydet heller ikke resultatene på noen forskjeller i skadefrekvens mellom naturgress og kunstgress (3). Resultatene viser derfor at det ikke er noen forskjell i akutte skader ved spill på ulike underlag.

Belastningsskader

Belastningsskader er sammenlignet med akutte skader vanskeligere å koble direkte til en enkelt faktor, fordi det ikke er en enkelt forklarende årsak til skaden. I motsetning til akutte skader kan man ikke med sikkerhet si at en skade inntraff på et visst underlag. Det er derfor få studier som har undersøkt om kunstgress kan lede til økt risiko for belastningsskader.

En studie som nylig ble publisert med data fra Tippeligaen og Allsvenskan viste at lag med kunstgressdekke på hjemmebanen hadde en høyere andel akutte treningsskader og belastningsskader sammenlignet med lag som har naturgress (4). Årsaken til dette er uklar, da lagene med kunstgress hadde økning i skader ved spill på både kunstgress og naturgress. Det er derfor vanskelig å attribuere at økt bruk av kunstgress alene kan forklare økt andel skader.

En mulig forklaring kan være at de fleste av klubbene med kunstgress (67%) kom fra de kaldere delene av Norge og Sverige, sammenlignet med andelen av klubbene med naturgress (24%) (4). Det er tidligere blitt vist at klubber fra nordlige og kaldere regioner opplever flere skader (5), og det kan derfor hende at spill i et kaldere klima kan ha påvirket den økte andelen belastningsskader for klubber med kunstgress på hjemmebanen.

Hyppig forandring i spill mellom kunstgress og naturgress

Et spørsmål som er aktuelt i dagens fotball er om de ulike underlagene på kamparenaene kan bidra til økt andel skader, da spillere fra uke til uke ofte kan bli nødt til å spille kamp på både naturgress og kunstgress.

En ny svensk studie med lag fra Tippeligaen og Allsvenskan viser at hyppig forandring av underlag ikke gir økt risiko for skader, og at forandring av underlag ikke er et problem med tanke på skader for dagens spillere (6). I tillegg viser studien at lag som vanligvis spiller på gress har lavere andel skader når de spiller bortekamper på kunstgress (6).

Dette tyder på at et hyppig skifte mellom underlag i kamp ikke resulterer i økt forekomst av skader innenfor fotball på elitenivå. En mulig forklaring kan være at spillere som til vanlig har gressunderlag på hjemmebane spiller mer forsiktig borte på kunstgress, da det har blitt sett at spillere kan frykte økt skaderisiko ved spill på kunstgress (7).

Oppsummering

De fleste av dagens kunstgressbaner er blitt utviklet til å bedre etterligne naturgress, og mange evner å holde støtdemping i underlaget over tid. På bakgrunn av de studiene som er gjort, bidrar ikke kunstgress til flere akutte skader i kamp. Det ser heller ikke ut til at skifte mellom naturgress og kunstgress fra kamp til kamp øker risiko for skader.

Med tanke på belastningsskader, er resultatene mer usikker. Det virker ikke å være slik at kunstgress alene kan forklare en økt andel belastningsskader, da andre årsaker som eksempelvis kaldt klima kan være en konfunderende faktor. Allikevel ser det ut til at lag med kunstgress på hjemmebanen har en høyere andel belastningsskader og akutte skader under trening. Belastningsskaders natur er vanskelig å studere på grunnlag av at det ikke finnes en enkelt forklarende årsak til skaden, så flere faktorer kan ha innvirkning på skademekanismen. Det kreves derfor flere studier som kan utbedre hvorfor det tyder på at lag som spiller på kunstgress har flere belastningsskader.

 

Referanser
  1. Bjørneboe J, Bahr R, Andersen TE. Risk of injury on third-generation artificial turf in Norwegian professional football. British journal of sports medicine. 2010;44(11):794-8.
  2. Steffen K, Andersen TE, Bahr R. Risk of injury on artificial turf and natural grass in young female football players. British journal of sports medicine. 2007;41(Suppl 1):i33-i7.
  3. Ekstrand J, Timpka T, Hägglund M. Risk of injury in elite football played on artificial turf versus natural grass: a prospective two-cohort study. British journal of sports medicine. 2006;40(12):975-80.
  4. Kristenson K, Bjørneboe J, Waldén M, Andersen TE, Ekstrand J, Hägglund M. The Nordic Football Injury Audit: higher injury rates for professional football clubs with third-generation artificial turf at their home venue. British journal of sports medicine. 2013;47(12):775-81.
  5. Walden M, Hagglund M, Orchard J, Kristenson K, Ekstrand J. Regional differences in injury incidence in European professional football. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 2013;23(4):424-30.
  6. Kristenson K, Bjørneboe J, Waldén M, Ekstrand J, Andersen TE, Hägglund M. No association between surface shifts and time-loss overuse injury risk in male professional football. Journal of Science and Medicine in Sport.
  7. Poulos CC, Gallucci J, Jr., Gage WH, Baker J, Buitrago S, Macpherson AK. The perceptions of professional soccer players on the risk of injury from competition and training on natural grass and 3rd generation artificial turf. BMC sports science, medicine and rehabilitation. 2014;6(1):11.
  8. Kristenson K. Obefogad rädsla för VM:s konstgräs. Centrum for Idrottsforskning
  9. http://www.klokavskade.no/no/Skadefri/ArtikelListing/Article-page/Kunstgress/Historie/

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *